Britenes forklaring er at Storbritannia kun er med i EØS-avtalen i kraft av sitt EU-medlemskap. Den dagen britene går ut av EU, vil EØS-avtalen automatisk slutte å gjelde i Storbritannia.

Det følger av EØS-avtalens artikkel 126, som gjør det klart at avtalen bare gjelder i EU, på Island, i Liechtenstein og i Norge.

Britenes konklusjon er derfor at det ikke er nødvendig å utløse noen formell artikkel 127-prosess.

I tillegg er det innenrikspolitiske grunner til motviljen. En formell utmeldingsprosess kunne blant annet ha møtt motstand i Parlamentet.

Norge ønsket varsel

Norske myndigheter har på sin side vært tydelige på at de mener det ryddigste hadde vært et skriftlig varsel fra britene.

De ser likevel ingen stor dramatikk i saken. Nordmennene er enige med britene i den grunnleggende konklusjonen om at EØS-avtalen automatisk vil slutte å gjelde i Storbritannia den dagen landet ikke lenger er EU-medlem.

Flere eksperter har på sin side argumentert for at dette ikke kan tas for gitt.

Grunnen er at EØS-avtalen er en såkalt blandet avtale som hvert enkelt medlemsland i EU – inkludert Storbritannia – har undertegnet som selvstendig part.

Overgangsperiode

Tidligere i mars ble EU og Storbritannia dessuten enige om vilkårene for en overgangsperiode etter skilsmissen.

I enigheten kommer det frem at EU og Storbritannia ønsker at EØS-avtalen skal fortsette å dekke Storbritannia i overgangsperioden, selv om Storbritannia på dette tidspunktet ikke lenger vil være EU-medlem.

Forutsetningen er at Norge, Island og Liechtenstein godtar løsningen. I utgangspunktet kan de nekte.

Den britiske regjeringen er likevel krystallklar på at den ikke ser på EØS som noen langsiktig løsning for Storbritannia.

Så snart overgangsperioden er over, vil EØS-avtalen slutte å gjelde for Storbritannia, fastslås det. Sluttdatoen er satt til 31. desember 2020.